Ultrafiolett stråling danner vitamin D i kroppen

Når sollys, altså ultrafiolette stråler, treffer hudoverflaten dannes det D-vitaminer i kroppen. Hvor mye som dannes, er avhengig av hvor stor UVB-strålingen er. I tillegg til UVB, er også UVA en type ultrafiolett stråling.

I Norden er lyset fra solen så kraftig i månedene fra mai til september at man kan få nok vitamin D, selv før klokken 12 og etter klokken 15. I de resterende månedene er ikke strålingen sterk nok til å danne D-vitamin.

For mye sol kan være skadelig

Det er lurt å huske at ultrafiolett lys kan ha en rekke skadelige effekter på levende celler, og det er spesielt DNA-molekyler som er følsomme for strålingen fra solen. Hos oss mennesker er det huden og øynene, nærmere bestemt hornhinne og linsen, som er utsatte.

Den vanligste akutte effekten av UV-eksponering er solforbrenning, som er en betennelsesreaksjon i huden – altså solbrenthet. Hvordan strålingen påvirker huden din kommer an på hva slags hudtype du har.

Ofte er lyshudede mer utsatt for skader. Årsaken er at de har mindre mengder og en annen type av fargestoffet melanin. Det er nemlig stoffet som hindrer strålingen å komme lenger inn i huden enn den skal.

Unngå mangel på vitamin D om vinteren

Selv om vitamin D kan lagres i kroppen, vil det ikke kunne lagres over en lengre periode. Du tror kanskje at du har opparbeidet deg et godt nivå D-vitaminer i løpet av sommeren, og at det vil holde i de kommende kalde og mørke månedene. Slik er det dessverre ikke. Nivået du har opparbeidet deg vil bli halvert i løpet av et par måneder.

Om høsten og vinteren kan det være vanskelig å fylle opp den anbefalte dosen av solskinnsvitaminet på en naturlig måte. Da er det viktig å få i seg vitamin D gjennom kosten. Den viktigste kilden til D-vitaminer i det norske kostholdet er fet fisk. Makrell, ørret, laks, sild og ansjos, samt fiskelever og rogn inneholder rikelig med vitaminet.