Fakta om vitaminer
Selv om de ulike vitaminene går under den samme betegnelsen er de ikke kjemisk beslektet. Likevel er fellesnevneren at de ikke kan produseres naturlig i kroppen og må derfor tilføyes gjennom kosten vår. Det finnes riktignok ett unntak – vitamin D produseres i huden i kontakt med sollys.
Få 50% på første pakke! Betal kun 246,-*
*Gjelder i en begrenset tilbudsperiode. Prisen gjelder kun første pakke, deretter følger vanlige abonnementssatser. Les våre medlemsbetingelser.
Her får du fakta om vitaminer
Ordet vitamin er satt sammen av det latinske «vita», som betyr liv, og den kjemiske betegnelsen «amin». Altså kan vi si at vitamin direkte oversatt betyr «livsviktig amin».
Det var den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk som fant på navnet. Ulike kilder gir forskjellige opplysninger om når ordet ble laget, men tallene som går igjen er 1911, 1912 og 1913.
Det er ingen uenighet om at Funk fant på navnet, men hvem som «oppdaget» vitaminene er vanskeligere å svare på. I ‘The fiftieth anniversary of Casimir Funk’s «vitamins»’ skriver Rosenberg at de fleste vitaminene ble identifisert i perioden mellom 1920 og 1940.
Vi har 13 ulike vitaminer som deles inn i to grupper: Fettløselige vitaminer og vannløselige vitaminer. Denne betegnelsen skiller vitaminene etter hvor lenge de kan lagres i kroppen, absorberes, transporteres og skilles ut.
I gruppen fettløselige vitaminer finner vi vitamin A, D, E og K. Disse vitaminene kan lagres lenge i kroppen, og fungerer som et reservelager dersom det skulle oppstå vitaminmangler.
I gruppen vannløselige vitaminer finner vi vitamin B og C. Disse har kort lagringskapasitet og i noen tilfeller holder de bare i omtrent en måneds tid. De skilles ut av kroppen via urinen.
Fakta om hvor du finner ulike vitaminer
Vitamin A finnes i fettholdige matvarer fra dyreriket. Blant annet tran og fet fisk, lever og leverpostei, eggeplomme og melkeprodukter som helmelk, fløte og ost.
Vitamin B er en fellesbetegnelse på åtte ulike B-vitaminer, og finnes i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, kornvarer, samt frukt og grønnsaker som brokkoli, spinat og belgfrukter.
Vitamin C dannes ikke i menneskekroppen og må tilføres via mat og drikke. Frukt, særlig appelsin og andre sitrusfrukter, jordbær, solbær, nyper, nypotet, paprika, kålrot og brokkoli er gode kilder til vitamin C.
Vitamin D finnes ikke i frukt og grønnsaker, men likevel kan du finne vitamin D i fet fisk; makrell, ørret, laks og sild, fiskerogn og fiskelever og tran.
Vitamin E finnes, i likhet med andre antioksidanter, i frukt og grønnsaker med høyt fettinnhold, som avokado og mango. Men du kan også finne vitaminet i rød paprika, grønne bladgrønnsaker, tørkede aprikoser, fullkornprodukter, mandler og nøtter, fisk og tran.
Vitamin K finnes som fyllikinon i grønnsaker, spesielt i mørke grønnsaker som kål, spinat, brokkoli og salat. Meieriprodukter, kornprodukter og kjøtt er også gode kilder.
Fakta om vitaminers navn
De ulike vitaminene betegnes med bokstaver, men alle har også en kjemisk betegnelse. Dette er de ulike navnene på vitaminer:
Vitamin A – Retinol
Vitamin B1 – Tamin
Vitamin B2 – Riboflavin
Vitamin B3 – Niacin
Vitamin B5 – Pantotensyre
Vitamin B6 – Pyridoksin
Vitamin B8 – Biotin
Vitamin B9 – Folsyre og folat
Vitamin B12 – Cyanocobalamin
Vitamin C – Askorbinsyre
Vitamin D – Kalsiferol
Vitamin E – Tokoferoler og tokotrienoler
Vitamin K – Fyllokinon (K1) og menakinon (K2)
Ønsker du flere fakta om vitaminer, kan du finne det i ofte stilte spørsmål.